Forfatter- og bokomtaler

Her er omtalene av de fleste av årets forfattere(2011) i den rekkefølgen de opptrer under festivalen 

 

Jørn Lier Horst: Vinterstengt

 Hyttene stenges og roen senker seg over vestfoldkysten, men den tjukke høsttåka skjuler onde gjerninger. William Wisting må løse en heftig sak i den stille sesongen.

 Hytteparadis om sommeren, smuglereldorado om vinteren – sånn har det alltid vært rundt mye av Norges lange kyst. I Vestfoldskjærgården ligger små hytter lunt mellom blankskurte svaberg, og fremdeles ligger en svak eim av sommerens bryggeidyll i lufta. Det går ubønnhørlig mot vinter. Jørn Lier Horst skriver om ødsligheten i fraflyttede hyttegrender så leserne grøsser nedover ryggen, det er et landskap vi knapt kjenner igjen etter at badegjestene har dratt. Høsttåka ligger tett over kystlandskapet, og hyttene står med blinde vinduer mot den blygrå sjøen.

 

Ove Bakkerud, nylig separert og svært desillusjonert, har sett for seg en siste rolig helg på sommerstedet før vinterstengingen. Han ser for seg et glass rødvin eller tre, peiskos og tid til å tenke. Det blir ikke helt som han har tenkt. Når turistene drar sin kos, kryper andre gjester fram fra sine skjulesteder. Bakkerud kommer frem til en hytte herjet av innbruddstyver. Mens han venter på politiet bestemmer han seg for å se hvordan det står til hos de nærmeste hyttenaboene. På den nærmeste hytta finner han mer enn han setter pris på. Like innenfor døra ligger en mann mishandlet til døde. Bakkerud må ringe politiet på nytt – og denne gangen kommer de raskt. Politiførstebetjent William Wisting har sett groteske drap før, men synet av den ille tilredte skikkelsen gjør likevel inntrykk. Kan det være en av innbruddstyvene som har blitt overrasket? Hvem har i så fall skutt ham – kan det være hytteeieren? Presset blir ikke mindre når de får brakt på det rene hvem som eier hytta: Talkshow-vert Thomas Rønningen har flere ganger hatt med celebre gjester ut i skjærgården – og i tillegg har han alibi. Men som William Wisting har erfart mange ganger i sitt yrkesliv: Alle juger – og særlig til politiet. (Omtale fra www.bokklubben.no).

 Jørn Lier Horst (f. 1970 i Bamble) er kriminalforfatter og etterforskningsleder. Han har arbeidet som politimann i Larvik siden 1995, og kjenner således godt til både miljøet og metodene han skriver om. Med sine spenningsromaner om politimannen William Wisting regnes han som en av Norges fremste krimforfattere. Vinterstengt er den syvende kriminalromanen om William Wisting.

  Jan Mehlum: Straffen

 ’Svend Foyns ekskjæreste, politietterforsker Anne Rønningen, blir drept. Foyn mangler alibi, og havner i søkelyset. Morderen må han finne selv.

Katastrofer kommer uanmeldt. De sniker seg inn på deg når du minst venter det. Meldingen Tønsbergadvokaten Svend Foyn mottar en natt i august truer med å snu opp ned på livet hans og driver ham inn i samfunnets mørkeste avkroker. Han kan nesten ikke tro at Anne Rønningen er drept. Foyn hadde lenge et forhold til henne, litt til og fra – i det siste mest fra. Likevel var de gode venner, og det er ikke mer enn et par dager siden Anne gjerne ville snakke med ham om noe. Den samtalen rakk de aldri – og Foyn klarer ikke å slå seg til ro før han finner ut hva det var hun ville snakke om.

Foyn må forholde seg til lag på lag av løgner og hemmeligheter i jakten på en slags rettferdighet, og den nylige kontakten han hadde med Rønningen gjør at raskt havner på politiets liste over mistenkte. Der er riktignok også hennes tidligere mann, dessuten en mann hun møtte i et middagsselskap den kvelden hun ble myrdet, og så kan det jo ha vært snakk om et innbrudd, for Mac-en hennes er borte. Men er Mac-en stjålet for å omsettes, eller fordi morderen antok at det var lagret noe kompromitterende på den? Politiet avviser at drapet kan ha noe med den å gjøre, men Foyn begynner å lete etter spor i de sakene han vet at Rønningen arbeidet med, og snart er det én sak som peker seg ut. Riktignok er den mistenkte pågrepet, saken er gammel og omfatter dårlig politietterforskning og mistenkelige politiansatte i et nabodistrikt. Likevel vet Foyn umiddelbart at dette er en sak etter Rønningens hjerte: Av en gjeng ungdommer i ei bygd i indre Vestfold forsvant én sporløst, andre havnet på kjøret og døde én etter én, og felles for alle var tilknytningen til familien på en gammel storgård, eid av et ektepar som begge arbeidet i politiet. Også deres adoptivsønn er forsvunnet. Politiet ser ingen grunn til å gå nærmere inn i det de anser for å være en kollegas familietragedie. Foyn ser, i kjent stil, ingen grunn til å la være.

Foyn kommer litt bakvendt inn i saken, men etterforsker stadig mer intenst og gjerne i konflikt med politiet. Det hjelper på samarbeidsklimaet at politiet omsider arresterer en mann for drapet, en som har vært i kontakt med Rønningen etter Foyn, og som sådan får ham ut av det ubehagelige søkelyset som mistenkt. Foyn er rimelig sikker på at fyren er uskyldig, men han griper pusterommet for alt det er verdt, og benytter sine allianser til fulle. Kriminalbetjent Wilhelm Mørk er alltid en støttespiller, likeså Foyns høyst uoffisielle kontakt i Kripos, Alice Anderson og, ikke minst, Foyn får ytterst tvilsom hjelp fra flere av sine tidligere klienter. Det er sånn han kommer på sporet etter Rønningens Mac. Etterforskningen hans setter i gang et skred av hendelser som fører til at flere liv går tapt mens han stadig nærmer seg målet. (Omtale fra www.bokklubben.no).

Jan Mehlum er født i Tønsberg i 1945. Han er utdannet sosiolog, og har en svært variert yrkesbakgrunn, blant annet som førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold, som u-landsekspert og som privat kinogründer. Mehlum debuterte som skjønnlitterær forfatter med kriminalromanen Gylne tider i 1996, første bok i serien om Tønsberg-advokaten Svend Foyn. Bøkene er oversatt til svensk, nederlandsk og tysk. Straffen er Mehlums tolvte kriminalroman.

 

Øystein Wiik: Slakteren

 Tom Hartmann roter seg lett borti høyspente kriminelle miljøer. Nå reiser han til Sør-Frankrike, til sin venn Eddie Jones, som har en forretningsidé. Problemet er at Eddie også har liket av en vakker kvinne i bilen. Samtidig får Toms ekskone, politietterforskeren Cathrine Price, en drapssak på bordet da den fryktede kunstkritikeren Gerhard Elmings oppdelte kropp, montert inn i et kunstverk av plexiglass, blir levert til Galleri PL på Grünerløkka midt under en vernissage. «Slakteren» skildrer et dekadent kunstmiljø og er en internasjonal røverhistorie om dårskap og forfengelighet, grusomhet og hevn. Boken gnistrer av språklig overskudd, spenning, komiske situasjoner og overraskende vrier. (Omtale fra www.bokklubben.no).

 

Øystein Wiik er utdannet skuespiller og sanger. Han var ansatt på Det Norske Teatret i mange år og gjorde stor suksess i rollen som Jean Valjean i Victor Hugos «Les misérables». Wiik spilte den samme rollen også i Wien og London (1989-90).  Han har i de senere årene skrevet tekster til flere musikaler sammen med komponist Gisle Kverndokk, bl.a. en musikal basert på Jostein Gaarders «Sofies verden». Den ble satt opp i Norge, Tyskland og Østerrike. Wiik og Kverndokk har også skrevet operaen «Jorden rundt på åtti dager», som skal settes opp på Den Norske Opera i mai 2010. Krimromanen «Dødelig applaus» (2010) var Øystein Wiiks første bok. Allerede før den kom på det norske markedet, var den solgt til de velrenommerte forlagene De Geus i Nederland og DTV i Tyskland. Boken er også solgt til Danmark, og den ble nominert til Rivertonprisen. «Slakteren» (2011) er Øystein Wiiks andre kriminalroman. (Forfatteromtale fra www.aschehoug.no).

Susanne Staun: Døderommet

 Den 13. juli 2009 finner politiet den nittenårige Emilie skamfert, torturert og etterlatt ved Gudme sjø på Fyn. Dødsårsaken er forblødning, konstaterer rettsmedisiner Maria Krause, som også finner en merkverdig rød farge på halsen til den drepte piken. Det er ikke kvelningsmerker, men noe Maria Krause i sin tid som rettsmedisiner aldri har sett før. Fargen viser seg å stamme fra svette fra en person som tilsynelatende blir behandlet for spedalskhet. Merkelig, ettersom det siste tilfellet av spedalskhet i Danmark ble registrert i 1913.

 Samtidig blir saken personlig for Maria Krause, da hun ved identifikasjon av den drepte piken får det for seg at Emilie er hennes egen datter. Også merkelig, ettersom Krause ikke har noen barn. Personlige skygger formørker Krauses profesjonelle overblikk og fører henne inn i situasjoner selv ikke hennes eneste venninne og livline kan skåne henne for. 

Susanne Staun er noe så sjeldent som en virkelig original krimforfatter. Hun jobber riktignok innenfor en sjanger med forholdsvis rigide strukturelle konvensjoner, men det forhindrer henne sannelig ikke i å avvike fra sjangernormen.

Bokens seriemorder, hvis dagboknotater utgjør et selvstendig og parallelt forløp i fortellingen, er en smule mer karakteravvikende enn de fleste andre psykopater, og likedan har hennes kolleger og omgangskrets stort sett alle sine særheter. Susanne Stauns evner som plottmaker er omfattende; i hennes labyrintiske hjernes irrganger unnfanges komplekse, og ikke minst gjennomstuderte årsakssammenhenger som man fascineres av å utforske. Hun er en fremragende forteller som distribuerer sine ingredienser med stødig hånd og tungen rett i munnen. Staun er som regel bedre enn god og aldri kjedelig. Hele hennes univers er bestrålet med et grotesk skrålys, som på sett og vis burde ha negativ innflytelse på tekstens generelle sannsynlighetsnivå, men faktisk ikke har det. (fra den danske omtalen)

 Torkil Damhaug: Ildmannen 

En natt sent i mars antennes stallen på Stornes gård, og nærmere tretti hester brenner inne. I ukene som følger går også menneskeliv tapt under flere voldsomme branner i nærheten. Alle stedene som rammes er knyttet til brannstifterens bitre oppvekst. Samtidig treffer attenåringen Karsten klassevenninnen Jasmeen i hemmelighet. Men de klarer ikke å hindre at hennes norsk-pakistanske familie oppdager dem. Frykten for deres hevn leder Karsten til en gruppe som er samlet rundt et felles mål: å forsvare vestlige kultur mot det de anser som den islamske trussel. I denne gruppen befinner også brannstifteren seg.

 Få om noen norske forfattere skriver så gode psykologiske og komplekse krimromaner som Torkil Damhaug. Damhaug (1958) debuterte med Flykt, måne i 1996. Han studerte medisin i Oslo og har jobbet som lege i Lofoten. Deretter har han vært lege ved ulike psykiatriske institusjoner. I 2009 kom Døden ved vann, en kriminalroman som fikk fantastisk mottagelse i pressen. Torkil Damhaugs thrillere er også svært populære i utlandet. Både Tyskland og Danmark har allerede kjøpt Ildmannen. Hans to tidligere bøker Se meg, Medusa og Døden ved vann er solgt til flere land, deriblant Russland, Tsjekkia, Frankrike og Tyrkia og anmeldelsene har vært overstrømmende.

 

Rikard Spets: Allahs tårer

 Markedet flommer over av krimbøker, og alle forfatterne vil bli den nye Jo Nesbø. Det tror jeg ikke er målet til Rikard Spets.
Han vil nok heller bli en ny Jan Guillou. Krimarbeidet gjør han tidvis bedre enn svenskenes store krimhelt.

Plottet er egnet for Hollywood-produksjon: Den norske marinejegeren Angus Storm blir håndplukket som teamleder i Herkules, en internasjonal elitestyrke med mandat til å eliminere de forbryterne rettsstaten ikke kan nå. De afghanske fjellene skjuler en arkeologisk hemmelighet som vil ryste tre verdensreligioner, føre til et skifte i maktbalansen i Midtøsten og framkalle den største politiske krisen i moderne tid.
Osama bin-Laden er ikke død i denne boken. Iscenesettelsen av døden til verdens mest ettersøkte mann, er et ledd i et terrorangrep av apokalyptiske dimensjoner. Et knusende slag som vil legge den vestlige sivilisasjon øde og etablere en ny verdensorden. Det blir et kappløp gjennom fire kontinenter for å forhindre et komplett ragnarokk.

Selv om Rikard Spets er debutant, er det ingenting i boka som tyder på noe annet enn at det er en svært dreven krimforfatters penn som ligger bak. Språket er drivende godt og er du ikke hektet i løpet av 30–40 sider er det ikke bokas skyld. Da er det din.

Rikard Spets har gjort en imponerende research, og han skriver så du formelig kjenner det tørre støvet i Afghanistan. Han er intens i sine kamphandlinger og troverdig i sine politiske analyser.

Kort sagt: Rikard Spets skriver så du tror det er sant, så du tror du er der Angus Storm og hans testosteronelle kampgruppe befinner seg.
Bokas eneste svakhet, er at den er litt for tykk. Starten er glimrende og avslutningen strålende. Men den har et midtparti med litt mye politikk, religion og bakgrunnsanalyse der handlingen bremser litt. Spets har gjennom sin research tilegnet seg enorme mengder kunnskap, men det føles ikke like viktig for leseren å ta del i alle tekniske spesifikasjoner på våpen eller vulkanteori.

Det er dog en «avansert» krimbok du har mellom hendene når du setter deg ned med Allahs tårer. Boka har et vell av personer og involverte som til tider kan gjøre det vanskelig å skille konfliktlinjene i boka.
På en måte er dette vel og bra, fordi det er slik verden er og boka derfor er tett opp til den virkelige verden. På den annen side stiller dette større krav til leseren og hans oppmerksomhet. Her kunne Spets forenklet noe, uten at det gikk ut over bokas troverdighet eller innhold. Snarere tvert imot.

Når dette er sagt angret jeg ikke et sekund på at jeg ga meg i kast med Allahs tårer. Bokas mange styrker overskygger dens få svakheter.
For å oppsummere kort: Denne boka er så god og samtidig fylt med spenning, historie, politikk og religion at du lett kan lese den to ganger uten å kjede deg. Så kryss fingrene for at Angus Storm ikke har vært på sitt siste oppdrag, og at Rikard Spets ikke gir seg etter denne debuten.

Mitt råd til deg som leser: Ikke vent til påsken før du leser Allahs tårer. Denne krimgaven bør du pakke opp lenge før det!

(Anders Mehlum Hasle, Sandefjords blad)

 

Gert Nygårdshaug: Chimera

 Den norske zoologen, veterinæren og skarpskytteren Karl Iver Lyngvin blir headhuntet til CORAC, en forskningsstasjon i Kongos regnskog der et tjuetalls andre forskere driver studier på hvordan regnskogens flora og fauna påvirkes av klimaendringene.

 Sammen med den unge australske entomologen Zoe Wildt opplever Karl Iver noe som kan komme til å få svært dramatiske konsekvenser. Ikke bare for Karl Iver, men for hele klodens fremtid. I Gert Nygårdshaugs nye roman knyttes ubestridelige fakta og forfatterens grundige research sammen til en fiksjon som blir et høyaktuelt og spenningsfylt drama. Chimera er en klassisk Nygårdshaug-roman med sterke thriller-elementer og med et tema som allerede i nær framtid kan bli uhyggelig aktuelt.

 1. juni 2007 vant Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug kåringen av Norges beste bok gjennom tidene. Chimera er en frittstående oppfølger til suksessboken, en bok som det forøvrig stadig jobbes med å finansiere som filmproduksjon. 

Vidar Sundstøl: Ravnene  

Ravnene er en ny roman om den norskættede politimannen Lance Hansen. Lance Hansen mistenker broren Andy for drap, og en jakttur ender i et skuddrama mellom brødrene. Lance er gått i eksil i frykt for hva Andy kan finne på som hevn. Samtidig plages han av tankene på at en mann kan være uskyldig dømt for noe Andy har gjort, og Lance trekkes tilbake mot hjemstedet Lake Superior. Der møter han Chrissy, Andys tenåringsdatter, som skal vise seg å spille en uventet rolle både for drapsmysteriet og i forholdet mellom de to brødrene. Med Ravnene viser Vidar Sundstøl hvilken sjelden evne han har til å spinne en nervepirrende vev av både ytre og indre historier. Romanen avslutter den kritikerroste Minnesota-trilogien.

 I mars 2009 fikk Vidar Sundstøl Rivertonprisen 2008 «Den gylne revolver» for den psykologiske thrillerromanen Drømmenes land, en historisk kriminalroman som har handling fra det norsk-amerikanske miljøet i Cook County i Minnesota. Drømmenes land er første bok i Minnesota-trilogien, og høsten 2009 kom oppfølgeren De døde. Minnesota-trilogien ble fullført i 2011 med Ravnene.